Finansboblen som sprakk til en finanskrise, er for en teknolog et bilde på en prosess ute av styring, tilsynelatende en regulatorsløyfe med en forsterkende feedback hvis utgang tilslutt gikk i taket og eksploderte. Så da burde jobben nå være å bygge nye reguleringssløyfer og nye reguleringsmodeller med, ja la meg si det på vårt språk, med teknologibaserte reguleringssløyfer som regulerer og ikke eskalerer. Med ekte bondeparametere som gir avkastning til ærlig arbeid og ikke til finansakrobater i viltre pengeroterende hallingkast.

Om det er mulig – tvilsomt. For fortsatt sitter det nok spekulative krefter med teft for lettjente penger og med nye kreative luftslott hvis fasader frister, for mange over evne. Og med kapitaltilgang som andre bare kan drømme om, om enn hvor råtne slottene er.

Så er spørsmålet, hvor er alle flogvetene, hvor er besserwisserne, hvor er for eksempel alle nobelprisvinnerne i økonomi? De må da vite bedre. Sitter de for seg selv og koser seg i egen binge eller blir de overkjørt av turbokapitalistene som er langt mer proaktive i jaget etter profitt? Jeg må ha lov til å undre. Og hvor sitter så vi, vi i VisionTech, tenker jeg i mitt stille sinn. Vi som sitter i le av alle de storslåtte luftslott og med, i denne sammenheng, en bankkonto hvis sum blir som grå mus å regne. Det er da jeg lener meg lett tilbake og tenker – vi takket nei, takket nei til fantastiske, eller var det kanskje fantasifulle, ”gode råd”. Og det er vi glade for i dag.

For nettopp derfor kan vi, når vi i disse dager oppsummerer tallene for 2008, slippe å skrive inn tap på fond og aksjeposter. Vi slipper å ergre oss over dumdristige investeringer og kan se uforstyrret framover. Vi kan derimot glede oss over å ha utført et stykke ærlig arbeid som igjen ga oss penger til å leve av – om nå enn driftsresultatet er nøkternt. Et resultat vi greidde ut fra en omsetning på godt over NOK 45 mill, en for oss historisk størrelse. Vi er stolte over den jobben vi har gjort, for bak tallene ligger det mange prosjekter, store og små, og mange service og vedlikeholdsoppdrag for våre kunder. Og vi håper fortsatt dere som kunder er tilfreds med oss, selv om også vi innimellom må kjempe for å gi dere den ytelsen vi mener dere fortjener. Vi ser i alle fall framover til et videre samarbeid samtidig som vi vet at flere sliter med anstrengte markeder og dalende etterspørsel.

Og framover er det derfor noen mørke skyer. For vi er kjent med at mange må sette investeringsprosjekter på vent i påventa av en positiv markedsutvikling. Dette gjelder også flere av våre kunder og sett i lys av det er det selvsagt grunnlag for en viss bekymring. Vi var derimot tidlig ute og vurderte potensiell utvikling og har ut fra det rukket å snu oss i tide, i alle fall mener vi det selv. Snu oss mot alternative markeder og orientere konkurranseevnen vår til å kunne effektivisere gjennomføringen av for eksempel mindre leveranser. For vi tror at markedet på kort sikt vil mangle de store prosjektene slik at fokus framover blir på mindre oppdrag. Og da skal vi selvsagt være best der også – ingen lever som kjent av sølvmedaljer i leverandørindustrien.

Sist Påske beklaget jeg miljøprofilen min i det jeg reiste til Australia og brukte miljøkvoter langt over det akseptable. I år fyrer jeg opp propanblusset på hytta og inntar min lavkonsum miljøprofil igjen. Og der skal jeg lese Edmund sitt innlegg om Energiledelse og bli verdensmester på det også. Gjør du også det, så kanskje vi kan ta et prosjekt på ENØK over Påske. Vi er klar – god lesnad og nyt Påsken – hvor enn den tilbringes.

Tempoet i norsk industri har vært veldig høyt de siste årene. Mange bedrifter har hatt et rekordstort påtrykk etter produkter. Fokuset har vært på å produsere og produsere. ENØK er et «gammelt» begrep, men det har kommet i bakleksa i de siste årene. Kanskje kan finanskrisen gi oss et lite pusterom slik at vi igjen kan se om vi utnytter energien på en mest mulig optimal måte. Forresten – til de yngste: ENØK står for energiøkonomisering!

Dette går ut på å ta styring med hvordan vi utnytter energien i hverdagen. Flere har installert systemer som forteller hvor stort forbruket av elektrisk kraft, olje, gass etc. er til en hver tid. Som oftest dekker dette bare hovedprosessene. Det er naturlig nok her energiforbruket er høyest, mest penger å hente og et naturlig sted å starte. Men – ikke glem å gå videre! I de fleste bedrifter er det mange hjelpeprosesser som også trenger en runde. For ikke å glemme oppvarming, ventilasjon av både produksjonslokaler og kontorbygg. Det er mange som får seg en overraskelse når de begynner å se på forbruket på disse stedene også. En innsparing på 10-30% her blir fort en del penger.

For å hente ut dette potensialet kan mange tiltak settes inn. Noen går ut på å installere systemer som automatiserer de eksisterende systemene på en slik måte at man ikke bruker varme/lys der det ikke oppholder seg noen. I nye kontorbygg har dette fokus og ny teknologi utnyttes for å gjøre store forbedringer. Men ikke bare nybygg kan nyte gleden av ny teknologi på dette området. Oslo Sporveier sparte 800 000,- kroner i året i sin vognhall på å skifte til nye lysarmaturer og styre disse på en mer effektiv måte! Figuren til venstre (kilde NEPAS) viser et utdrag fra en enkel sjekkliste for elementer man bør sjekke i sin egen bedrift.

Det er også kommet veldig mye ny trådløs teknologi som gjør det enklere å installere styresystemer i eksisterende bygg. Tidligere måtte alt kables opp og gjorde det mindre lønnsomt å etterinstallere løsninger i eksisterende bygg. Nå kan man installere brytere og styringer som benytter radiosignaler til å styre energiforbrukerne.

I enkelte anlegg må det installeres mer enn bare nye styringer. Washington Mills har midt oppe i sin formidable vekstperiode greid å gjøre mange ENØK-tiltak. De benytter veldig mye trykkluft i sin prosess og har installert mer enn 4 MW effekt på sine kompressorer. Som kjent produserer en kompressor mye varme og det er her Washington Mills har vært smarte: De har fått i gang prosjekter støttet av ENOVA for å utnyttet spillvarmen fra kompressorene til å varme opp sine bygninger! De satte også inn vannmåler for å registrere sitt vannforbruk. På trendkurven for denne vannmengden så de en plutselig økning. Det viste seg å skyldes en lekkasje under et bygg. Når man oppdaget at dette også var på et varmtvannsrør skjønner man at her kunne det fort ha gått store summer til spille! Hos Trondheim Energi Fjernvarme har bestandig god utnyttelse av de ulike energikildene vært viktig. Anlegget med 10 varmesentraler og mange forskjellige energikilder (olje, gass, elektrisitet, gass, bio, varmepumper etc.) er komplisert, og det er vanskelig å holde oversikt over om man kjører optimalt. I 2008 fikk VisonTech i oppdrag å lage en løsning som viser hvor optimalt man kjører. Ut ifra kWh-prisen på de ulike energikildene og hvilken produksjonskapasitet som er tilgjengelig vises kurver som forteller operatørene om de kjører optimalt. Dersom de ikke benytter den energikilden som til en hver tid er den mest lønnsomme, får de opp røde søyler. I tillegg får de en indikasjon på hva som er den mest lønnsomme i øyeblikket. På toppen av dette får man opp rapporter som forteller hvor mange kroner man har sløst bort ved ikke å kjøre optimalt! Dette er ikke laget for å henge ut operatørene, men for å være et ekspertsystem som guider inn mot den mest optimale produksjonen. På Sunndalsøra henter man overskuddsvarme i et gassrenseanlegg til Hydro for å bruke i fjernvarmenettet til Sunndal Energi. Man har en gasskjele som reserve, men denne har knapt nok vært i bruk i de årene anlegget har vært i drift. Potensialet er større: Hydro har enda 3 slike gassrenseanlegg……

Et stikkord for å lykkes i sitt ENØK-arbeide er energiledelse. Dette betyr ikke bare å installere systemer, men også å jobbe med bevisstgjøring av personalet. I mange tilfeller kan man hente inn mye ved å jobbe fram gode holdninger og fokusere på store og små handlinger i hverdagen. På hjemmebane har ikke vi nordmenn vært flinke til å f.eks. å slå av lys i rom vi ikke bruker. Strømmen har vært så billig at vi ikke har lært dette av våre foreldre. Selv om dette ikke er det tiltaket som gir størst besparelse, er det med på å skape holdninger. Vi blir alle oppfordret til å se oss rundt og å tenke på om det er noe som kan gjøres rundt oss. Dette er en jobb hvor vi som kjenner vår arbeidsplass kan bidra mest. Men det største suksesskriteriet er at ledelsen fører an og holder fokus på temaet – husk ordet var energiledelse! Dette handler naturligvis ikke bare om kroner og øre. Miljøet er også verdt å ta vare på. Tar derfor med et sitat til slutt:

”All energibruk medfører miljøkonsekvenser. Den kWh som ikke brukes er mest miljøvennlig.”

Tips til hvordan du kan komme i gang finnes hos www.enova.no eller www.nepas.no.

Impello Management AS, som flere av våre kunder sikkert husker fra vårmøtet i fjor, holdt nylig et seminar med tema «Restrukturering – hvordan sikre vekst og gode resultater ved operasjonell og finansiell restrukturering», et høyaktuelt tema i tider da finansene tørker inn.

Fra foredraget til Tom Benestad og Bjørnar Reitan, begge partnere i Impello Management, har vi fått lov til å sakse noen momenter som mange sikkert kan trekke lærdom ut i fra. ”Finansiell og operasjonell restrukturering” tok for seg både de finansielle grep som kan etablere mer optimale kapitalstrukturer og bedre likviditet, og de operasjonelle grep for en mer tilpasset og effektiv drift med forbedret lønnsomhet.

Et program for restrukturering

Impello Management sitt program for restrukturering går over fire faser:

1. Sikre verdier
2. Konsolidere stillingen
3. Re-etablere lønnsomhet
4. Skape ny og lønnsom vekst

I den første fasen handler det om å ta rede på situasjonen, både finansielt og operasjonelt, og skaffe oversikt over mulighetene for å reetablere lønnsom drift. Det handler om å slanke balansen og frigjøre likviditet, håndtering av kreditorer og estimater for nødvendig kapital og mannskap framover.

Konsolideringsfasen har som utgangspunkt at bedriften ikke kan ekspandere mer enn den har finansielle muskler til. Derfor fokuseres på kostnadskontroll, kundebase, tilpasning av organisasjon, driftsform og planlegging av ny vekst.

Re-etablering av lønnsomheten holder fokus på resultatkrav i forhold til tillit og trygghet. Roller og ansvar må avklares og det må holdes fokus på balansen mellom soliditet og vekst.

Når ny vekst skal skapes, stilles krav til ledelsens evne til å være proaktive og kunne ta de riktige beslutningene underveis. Produktutvikling og utvikling av nye markeder eller håndtering av fusjoner, kjøp eller salg krever god styring.

Stopp lekkasjene, hold på verdiene.

Strakstiltakene er viktige i første fase, ikke minst for å begrense negativ cash-flow. Det kan handle om å avvikle produkter, nedlegge funksjoner eller innføre innkjøps- og ansettelsesstopp. Utarbeide nye budsjetter og iverksette tiltak som ikke trenger nærmere analyse. Det handler om likviditetsforbedringer og om å erkjenne at de første tapene alltid er de minste. Sørg for å synliggjøre verdier og risiko som kan gjenoppbygge tillit hos investorer og långivere. Glem så det som ikke har fremtiden for seg og fokuser på inntjening.

Kostnader og kunder til å bære

Konsolidering handler om å få kostnadene på rett nivå og sikre en håndterlig omsetning samtidig som organisasjonen og driftsformen trimmes. Skal bemanningen reduseres, så gjør det tilstrekkelig første gang. Seigpining i flere omganger er sjelden vellykket. Effekten kommer ikke før om 3-6 måneder. Suksessen er avhengig av at du etter kort tid går i balanse. Få frem alle ”lik fra skapet” og etabler nye budsjetter som skal nås. Legg de strategiske føringene for ny lønnsomhet og inviter inn evnt. nye investorer.

På veg opp og fram

I den tredje fasen skal lønnsomhet re-etableres. Nå må organisasjonen være på plass og ansvar fordelt. Kravet til resultat balanseres mot omsorg for og tillit til nøkkelpersoner, nå er det viktig at alle bidrar med sin kompetanse til beste for fellesskapet. For som Jim Collins sa: ”Mennesker er i seg selv ikke det viktigste aktivum, men de riktige menneskene er”.

Ny vekst, ny inntjening

Ny vekst skapes gjerne som en kombinasjon av forretningsutvikling og/eller ved å gjennomføre strukturelle grep (for eksempel å selge ut deler av selskapet, fusjonere eller kjøpe opp). I denne fasen kan de ansatte ha ekstra behov for oppfølging og teambygging. Det handler om å identifisere forbedringstiltak og vurdere nye produkter og markeder. Og ikke minst om å etablere en ny strategisk plattform.

Noen erfaringer:

1. Krisebedrifter lever på en livsløgn. Virkeligheten er gjerne verre.
2. Forkast tidligere budsjetter og prognoser. Gamle løgner er farlige.
3. Frigjør arbeidskapital. Cash is king!
4. Kutt tilstrekkelig kostnader første gang. Unngå seigpining.
5. Legg inn tilstrekkelig reserve i alle planer. Ting tar gjerne lenger tid og koster mer enn forventet.

Tre forutsetninger

for å lykkes er gjerne situasjonsforståelse, mot og stayerevne. Bedriftsledelsen må forstå hvorfor man har havnet i situasjonen, både operativt og finansielt. Man må ha mot til å sette ord på og gjennomføre upopulære eller vanskelige grep og det kreves utholdenhet, evne til å tåle motgang og tilbakeslag uten å tape troen på framtida eller engasjementet.

Og det er slettes ikke fordi vi vet at det er lett å få med seg flere i den troen, særlig nå på vårparten, eller fordi vi vet at verden stopper uten. Det er fordi vi tror på E for engasjert, L for løsningsorientert, S for samarbeid og K for kompetanse. Vi tror det hjelper oss å tenke på ELSK, slik at vi lettere husker på hva vi skal rette oss etter når vi måtte komme i tvil. Men la oss begynne med begynnelsen, E. Så skal vi ta turen gjennom det som kunne vært hjemmelaget på Åråsen i kommende utgaver av Offside.

Engasjert gir kraft

En god definisjon på galskap, er å fortsette som før og så forvente at noe skal skje. Det motsatte er selvsagt å ønske seg at noe skal skje. Smak på ordet – Engasjert – du gir litt lyst til å gjøre noe. Noe nytt. Noe spennende. Kanskje noe stort?

Engasjement driver verden framover. Alle store forandringer har startet med engasjement, både de som er til det bedre og de som har ført den andre veien. Engasjement skaper forandring, og forandring blir ikke alltid godt mottatt. Det sies jo at den eneste som faktisk liker forandring, er en våt baby… De har til gjengjeld en fabelaktig evne til å sette trykk bak kravet.

Engasjement gir framdrift

I skisporet i det tusenvis av mennesker hopper opp og ned og heier av full hals på Petter Northug. På fotballbanen når supporterne kjører trampeklapp til huden nær smelter i håndflatene. Eller på jenterommet der venninnene fnisende oppildner den som skal ringe klasens søteste gutt for å invitere på kino. Engasjementet gjør oss gjerne litt dristigere, sterkere og gjerne litt dyktigere enn før.

Engasjement krever vilje

Det handler ikke om å stå på sidelinja og heie frem de ansatte, slik at vi alle blir vinnere… eller noe liknende ledelseskvasiteoretisktåkeprat. Det handler ikke om å la tidligere mestre innen individuelle idretter fortelle oss hvordan kollektivet skal prestere. Det handler om det enkle, det å interessere seg for hva folk gjør, om å påpeke og bekrefte når de gjør noe bra. Det enkle klappet på skuldra. Slik at engasjementet sprer seg rundt oss og fører til at vi alle bruker all vår kunnskap og samarbeidsevne for å finne nye og bedre løsninger.

En verden uten engasjement bremserer opp. Vi skal ikke påstå at vårt engasjement forandrer verden, men vi kan kanskje bidra med noen små forandringer som gjør dagliglivet litt enklere og litt mer effektivt? Da er det engasjement som gir forandring. Og forandring er det viktigste vi kan skape. Uansett hva vi holder på med.

Statsministeren kalte det vårt månelandingsprosjekt, vårt bidrag til en renere verden. Det store, norske prosjektet er fangst og lagring av CO2 , og det er havbunnen i Nordsjøen som er utpekt til å ta hånd om framtidens klimagasser. Sintef er nå i ferd med å kartlegge muligheten for at det skal la seg gjennomføre.

Sintef lanserte allerede i 1986 idéen om gasskraftverk med innebygd CO2-fangst. I dag har Sintef Petroleumsforskning en sentral plass i arbeidet med CO2-lagring. Det arbeides bl.a. med å fastslå hvor stor lagringskapasitet Utsira-formasjonen har. Prosjektet omfatter utvikling av en bedre metodikk for å få en optimal lagringsstrategi med hensyn til bl.a. fysisk sikkerhet, lekkasjesikkerhet, prognoser for utvikling og overvåkning.
Økt konsentrasjon av klimagasser

Norsk Institutt for luftforskning overvåker et 20-talls klimagasser fra Zeppelinfjellet på Svalbard og ser at utslippene til atmosfæren er i ferd med å øke. Særlig har konsentrasjonen av metan økt betydelig de siste årene, en tendens som kan måles flere steder på den nordlige halvkule. Det kan komme av at den globale oppvarmingen frigjør metan fra permafrostområdene i Russland og Nord-Amerika.

Svenske forskere måler CO2-konsentrasjonen fra det samme Zeppelinfjellet, og de registrerer årvisse rekorder. Siden målingene tok til i 1988, er konsentrasjonen av CO2-gasser økt med ca 8 prosent. Norge og Eu står sammen bak målene FNs klimapanel har satt, og det innebærer etter dagens målinger at utslippene av klimagasser må stabiliseres innen 2015 for så å reduseres med 50-85 prosent fram til 2050.

Viktig for landet

Norge er verdens 3. største oljeprodusent, vi henter halvparten av våre eksportinntekter herfra. Og vi leverer samtidig store mengder CO2 til verden. Da er det kanskje ikke så feil at nettopp Norge tar initiativ til å begrense skadevirkningene, selv om det er EU som driver de store prosjektene.

Sintef Petroleumsforskning har en viktig plass i dette arbeidet, med å finne løsninger. Den 24.000 kvadratkilometer store Utsira-formasjonen på bunnen av Nordsjøen kan være en del av løsningen. I en periode på 300 år, skal det være mulig å lagre rundt 15% av alle utslipp fra kraftproduksjon i Europa på 500 meters dyp i Utsira-formasjonen. Det er i tillegg tre-fire andre steder i Nordsjøen som kan brukes som deponi.

Absorbasjonsteknologier

Si det en gang til: Absorbasjonsteknologier. Det er hva CO2 fangst heter til daglig. Ved å kombinere eksperimentell og forskning og simuleringsarbeid håper Sintef å finne den optimale metoden for å fange CO2. Sammen med NTNU og Aker Clean Carbin er målet å utvikle renseprosesser som fanger CO2 fra prosessindustri, kull- og gasskraftverk.

Også på dette feltet er det de store som dominerer. De 4000 største anleggene står alene for nær 40% av de globale menneskeskapte utslippene av CO2. En del av Sintefs program er å bygge et stort laboratoriet på Tiller til 42 millioner kroner. Laboratoriet får et 30 meter høyt tårn og en 25 meter høy rensekolonne, og blir nærmeste nabo til Sintefs flerfaselaboratorium. Når det nye er på plass, vil Norge være ett av få land med en komplett laboratoriekjede på dette feltet, fra forsøk på laboratoriebenken til forsøk i pilotskala og halvindustriell skala.

(kilder: forskning.no, Sintef)