OFFSET

Offside nr. 2 - 2015

Jeg vil med denne Offsideutgaven ønske alle ansatte og kunder en riktig god sommerferie. Nå er vi i Trøndelag ferdige med sommeren for i år, for i følge spåmenn hadde vi våre tre finværsdager i helga som var, og noe mer kan man kanskje ikke forvente. Jeg håper og tror nok at også Trøndelag vil bli opplyst av sola igjen i løpet av sommeren. Vi tar gjerne i mot denne perioden i siste halvdel av juli og august. Slik at vi kan nyte både Olavsfestdager og Pstereofestival i strålende solskinn. Vi i VisionTech har hatt en hektisk, men kontrollert vår/forsommer og må takke våre kunder for mange spennende prosjekter. Vi har sørget for ny styring av Gaustabanen inn mot sommeren, og vi ønsker lykke til med den travle turisttransporten som venter. Nye tuneller har fått oppgradert styring og vi har arbeidet med flere prosjekter innen næringsmiddel. Dessuten har to store store PCS7 anlegg blitt oppgradert i løpet av vinteren. I denne utgaven av Offside kan du lese om Einars betraktninger rundt Internet Of Things/Industri 4.0 og Pastoren filosoferer rundt standarder. Jeg håper dere finner dette spennende og ønsker dere alle en riktig god sommer!

Offside nr. 2 - 2015

Tekniske vyer

I denne utgaven av Offside løfter vi det teknologiske blikket litt utover det vi sysler med til daglig ved å ta en tur inn i det som omtales som «Megatrender». Det vi hører mye om for tiden er «Big data», «Internet of Things» (IoT) og «Industri 4.0» for å nevne noen. Hvis vi tar en kikk på Gartner Groups siste Hype cycle ser vi at IoT er på topp, mens Big data har passert Hype-toppen og kryper sakte men sikkert mot produksjon (denne kurven er fra juli 2014, men det ventes en ny en i juli 2015).

 

Microsoft Word - Dokument2

 

Neste figur viser det Gartner Group ser for seg er de store Teknologitrendene for 2015. Det kan ved første øyekast virke som det er helt ukjent for oss i automatiseringsverdenen, men vi ser at vi finner igjen ønsker og krav fra ulike miljøer i listen nedenfor.

 

Microsoft Word - Dokument3

 

Hvis vi kikker litt nærmere på det som omtales som Big Data så har Gartner Group en definisjon med de tre v-er: Volume, Variation og Velocity. Det kan oversettes som stort datavolum, stor variasjon av informasjon og at data endrer seg raskt. Det er ikke nok å ta vare på masse data, man må ha verktøy for å analysere disse for å finne komplekse sammenhenger. Amerikanerne hevder at beslutninger i stor grad tas av Hippo (highest paid person’s opinion), det stemmer sikkert ofte hos oss også, men tanken er at Big Data kan hjelpe oss å ta bedre beslutninger ut fra store mengder lagret informasjon.

 

«You can’t manage what you don’t measure» er et kjent begrep fra blant annet ledelsesteori, men det er i høyeste grad relevant for alle oss som sysler med automatisering. Hvis vi ikke har gode målinger blir regulering og styring en vanskelig oppgave. Der hvor det er utfordrende eller umulig å få til gode målinger kan et alternativt være å kombinere mange målinger og mye informasjon til å beskrive og regulere prosessen. MPC (Model predictive control) og ekspertsystemer er eksempler på teknologier som benytter seg av dette i en viss grad.

 

IoT, eller Tingenes internett som vi sier på norsk, er rett og slett at «alle ting» har kunstig intelligens og kan ta i mot og sende fra seg informasjon. Det er mer og mer vi kan styre med mobilen, og det er gjerne koblet sammen med dingser som snakker med telefonen. Eksempelvis kan dette være en helse app som gir beskjed om at du må bevege deg mer ut fra registrert aktivitet som er rapportert fra joggesko, sykkel, helsestudio etc. Vi kan også se for oss at produkter ikke bare har en RFID brikke under produksjon, men har en innebygd datamaskin som følger det i hele levetiden.

 

Hvis vi relaterer dette til automatiseringsverdenen så ser vi at mer og mer av utstyret har intelligens og kan snakke med styresystemet. Sensorer rapporterer mer enn måleverdien, de kan også berette om egen helsetilstand som at den trenger kalibrering etc. Også en pumpe kan sende melding til vedlikeholdsavdelingen om at den trenger vedlikehold. Dette er noe som vi vil få mer av i tiden fremover.

 

Et annet begrep vi hører mye om er «den fjerde industrielle revolusjon», eller det Tyskerne kaller industri 4.0. Begrepet Smart factory brukes også ofte. Det er i stor grad «Tingenes internett» i industriell sammenheng.

 

Microsoft Word - Dokument4

 

Det går i korte trekk ut på at smarte maskiner, sensorer og verktøy skal sikre tilpasningsdyktig og effektiv produksjon. Dette er i høyeste grad aktuelt for Norsk industri og for oss som sysler med automatisering. Norge har 55% høyere lønninger enn våre handelspartnere (TBU 2014) så vi kan ikke konkurrere internasjonalt på like vilkår. For å møte utfordringen kreves det en høy grad av automatisering. Dette for å redusere lønnskostnader, men også for å være mer effektive og omstillingsdyktige. Norsk industri er god på rask omstilling og kort «Time to market», noe som legges merke til internasjonalt. Det vi til stadighet hører mer og mer om er «masseprodusert skreddersøm» (individuelle tilpasninger av en masseprodusert vare), og det tror jeg er noe som passer en konkurranseutsatt norsk industri. Vi er også gode på avansert en-stykk produksjon, også dette på grunn av høy automatiseringsgrad og høyt kompetansenivå.

 

Ut fra dette kan vi nok konkludere med at automatisering også i framtiden vil være en viktig og avgjørende brikke i norsk industris utvikling uansett hvilke fancy begreper vi snapper opp. Ved å være nysgjerrige, men også kritiske, til ny teknologi og nye trender har jeg stor tro på at VisionTech’s strategi med høy egenkompetanse, tilpassede standardløsninger og strategiske partnere vil være et riktig valg også i fremtiden. God sommer!

Einar

Standardisering – til forvirring eller forbedring

Standardiseringsjungel org_ny

 

Det jobbes på mange områder, både nasjonalt og internasjonalt, med standardisering innen alt fra tilbudsportaler, HMS, kvalitetssikring, IKT, kontrakter og ikke minst innen alle fag fra rengjøring til tekniske standarder. Standardiseringen har som formål å sikre oppfyllelse av lover og forskrifter, til det å normere områder for å skape forutsigbarhet og sammenlignbarhet.

 

Så er spørsmålet om stakkaren som skal skape noe her i verden synes dette er lystelige oppslagsverk når han kanskje må lese mange hundre sider med standardiseringsverk og kvalitetsmodeller som Doffin, Mercel, ISO, FEL, NEK, IEE, IEC, ETSI, NS, Fyrtårn, Svane, Sellicha og Achilles, for å nevne noen. Er det foreksempel mulig å få gitt et tilbud som imøtekommer kravene fra et offentlig innkjøpshierarki der de fleste og mest spissede kravene forekommer?

 

Pastoren har levd noen år, men evner ofte ikke å treffe alle portene i denne olympiske slalom-øvelsen, eller unngå å tryne i det tette nettverket av snubletråder som legges ut. Snubletråder som dessverre ofte brukes når det passer og sløyfes når det passer. Og noen form for Guds tilgivelse finnes sjelden – ei heller for pastoren.

 

Men kanskje den største faren med standardiseringsåket er at den gir mangel på drivkraft for nyskaping. Det kan lett bli en nøkkel til å låse innovasjonsteorier inn i mørke bakrom, for så aldri å slippe de fram i lyset. Og akkurat den effekten er det vi aller minst trenger i disse dager med de utfordringene vi står overfor – les her Einar sitt innlegg om for eksempel Industri 4.0.

 

Jeg er nok ikke så negativ som det høres ut, men jeg ser trusselen og jeg ser muligheter for å gjøre noe. Kanskje nettopp grunnet den sunne skepsis er jeg av NHO invitert inn i et brukerforum for å se på offentlige anskaffelser. Og da er det allerede ting på gang, for nå kommer eBris, VSD mm til glede og forenkling – får vi tro. Det inkluderer en automatisering av tilbuds-skrivingen. Bedriftsinfo legges her ut i en database som en kan nå via vettuge portaler. Det betyr at all informasjon, fra skatteattester til KS modeller til generell firmainfo, legges ut på denne portalen og ikke må følge hvert eneste tilbud til det offentlige.

 

Og allerede fra april 2016 er det planer om å gjøre denne databasen tilgjengelig. Da kan neste trinn starte -, å standardisere standardiseringen. For her bør de internasjonale og nasjonale standardiseringsfora se seg selv i speilet og jobbe for nettopp det. Og ikke minst få på plass noen forenklede ledetråder inn i denne verden som gjør at den enkelte bruker kan sortere, det nyttige fra det unyttige. Ikke standardiserte modeller for standardisering er ikke lurt.

 

Nå er derimot tiden inne for å legge alle standardiseringsteorier på bakrommet. For ferie er å ha fri fra hverdagens standardiserte livsmønster. Fri til å utøve galskapens muligheter. Jeg drar til Costa del Sol, jeg drar på hytta og jeg drar til fjells med nyinvestert telt. Men jeg gleder meg aller mest til å treffe igjen myggen, for da vet jeg at også fluesnapperen har det bra.

 

GOD FERIE.

Lars

 

Innholdsfortegnelse