OFFSET

Offside nr. 2 - 2014

Høsten er her, jakta har startet! Endelig klart for et nytt offside. På tide vil vi si. Det er sent i september og jakta er godt i gang på både rype, hjort og elg, men også når det gjelder nye spennende oppdrag. I denne utgaven vil du kunne lese om daglig leders fremtid og ettertanker. Vi presenterer nye ansatte. Pastoren har gått i Alaska og grublet på innovasjon, mens Stein Altern har et gjesteinnlegg fra IFEA om hvordan de kan bidra til kompetanseheving i elektroteknikk- og automatiseringsindustrien.

Offside nr. 2 - 2014

VisionTech – det andre tiår

Vi feiret vårt ti-års jubileum på tidligsommeren 2013. Vi er nå inne i vårt 2. tiår og trer inn i ungdomstida, en tid vi ser frem til som de fleste andre ungdommer. Vi har bygd en solid base å drive VisionTech videre på, og har en kundebase vi er veldig stolte av. Vi ser derfor for oss store muligheter fremover, og ønsker å være en aktør i bransjen som Engasjerer deg, som du ønsker å Løse utfordringer med, som du liker å Samarbeide med, og som er oppdatert og Kompetent på det siste av teknologi.

 

Sett innenfra har det vært et krevende første halvår. Vi ble redusert med tre medarbeidere som fant nye utfordringer tidlig dette året. Litt i etterkant av dette kom neste reduksjon. To fra VisionTech og en fra Mittet gikk ut i pappapermisjon, og i dag er ikke dette en liten svipptur innom hjemmet. Sett i lys av dette, og med en god tilgang på spennende jobber, satte vi i gang en prosess for å få på plass nye kreative hoder. Spørsmålet ble da, hvem ønsker vi som medarbeidere? Vårt hovedfokus i søknaden etter nye kollegaer ble: «Vi er mest opptatt av hvem du er og hva du vil! Vi søker ingeniører og/eller automatikere med høyt utviklet skapertrang».

 

Vi fikk mange aktuelle søkere, og vi har landet på 4 nye, flotte VisionTech’ere. De har nå kommet godt i gang, og bidrar sterkt i gjennomføringen av prosjekter. Dette gir oss et løft til å se videre fremover. Vi skal utvikle oss og bli en enda sterkere aktør, men fortsatt like lettbent og smidig! Men hvordan skal vi få til dette? Vi er godt igang med å strukturere jobben som gjøres på salgssiden, og ser at dette vil gi oss et løft. Vi er i startgropa for å sette igang en Lean-prosess på hele verdikjeden, med en kontinuerlig forbedring som vi håper du som kunde vil merke. Våre ansatte vil få en mer kontrollert arbeidshverdag. Vi vil ha et større engasjement på kursing og deltakelse i det som skjer i vår bransje.

 

Vi vet at det har vært en del utfordringer rundt kapasitet i vårt første år på veien inn i vårt nye tiår, men med nye ansatte, forbedringsgrep, og en fantastisk kundebase, vet vi at dette vil bli et nytt spennende tiår. Det vil fortsatt kreves mye hardt arbeid, prosjekter vil fortsatt leve sitt eget liv, og servicearbeid vil dukke opp, men vi vil være der. Vi vil fortsatt smile, engasjere og løse de mange automatiseringsutfordringene som ligger der.

 

Vi gleder oss!

Fire nye VisionTech’ere

Vi vil med dette presentere våre nye herlige kollegaer. Det er fire trivelige gutter med en god bakgrunn, variert erfaring og en innstilling vi mener vil fylle vår ELSK-filosofi.

 

Marius Skatland

Marius er 35 år og nyutdannet automatiseringsingeniør fra HIST.

Han har lang erfaring som IT-servicetekniker. Vi hadde Marius på

sommerjobb hos oss i fjor, og han har i tillegg tatt bacheloroppgaven sin hos oss.

Marius_Skatland

 

 

Anders Lysø

Anders er 35 år og nyutdannet automatiseringsingeniør fra HIST.

Anders har fagbrev som industrimekaniker og god erfaring med arbeid i felten. Anders har tatt bacheloroppgaven sin hos oss, og vi har blitt kjent med en trivelig og faglig dyktig person som nå er vår medarbeider.

 

Anders_Lyso

 

Kristian Slupphaug

Kristian er 31 år og har teknisk fagskole, fagbrev som elektriker og videreutdanning innen automatisering. Mange av oss i VisionTech har jobbet tett på Kristian før, og vet at vi får en solid og faglig dyktig medarbeider både på kontoret og i felten.

 

Kristian_Slupphaug

 

 

Åge Andrè Sjåvik

Åge er 35 år og har fagbrev som elektriker og telekommunikasjonsmontør. Har tidligere jobbet innen svakstrøm og har mange års erfaring som prosjektleder og serviceingeniør innen automatisering. En dyktig, trivelig og kundeorientert medarbeider.

 

Age_Sjavik

 

Godt lederskap kan gi riktig medarbeiderskap

Ifea_nr2_2014

For mange fremstår høstferien hvert år som et velfortjent pust-i-bakken-fenomen med jakt-aktiviteter eller fjellturer på programmet. Norsk fjell-landskap er sjelden vakrere enn om høsten med sine flotte farger. Fenomenet gjentar seg hvert år med små variasjoner. Tradisjoner og trygghet ligger ofte i bunnen for gode refleksjoner i klar, fin fjelluft når en er bevisst og tar seg tid til det.

 

Medarbeidere og ledere er også bevisst på hva som venter i bedriftene ved inngangen til årets 4. kvartal: Planer og budsjettarbeid for 2015 skal gjennomføres. Ambisjoner og mål for et nytt forretningsår skal diskuteres og forankres. Et lite Statsbudsjett for hver enkelt bedrift skal legges frem for styrer og eiere og godkjennes før vinteren setter inn. Slik skapes en kontrakt mellom selskapets organisasjon og bedriftens eiere om prioriteringer, verdiskapning og forventede resultater i det kommende året.

 

La oss tenke oss at noen av våre refleksjoner i høstferien også omfatter den årlige kontrakten mellom ledere og medarbeidere. Tanker om bedriftens plan for investeringer i en av selskapets viktigste ressurser: Medarbeideren!

 

Medarbeidersamtalen gir lederen god oversikt over hver enkelts ambisjoner for videre utvikling av kompetanse, og ønskene om en spennende fremtid i bedriften. Kombinert med bedriftens planer for vekst og resultater finnes et godt grunnlag for å bygge selskapets fremtidige organisasjon og samlede kompetanse.

 

Fra en slik god basis kan lederens adferd være helt avgjørende for suksess. Mens noen kaster de mest lovende medarbeidere “ut på dypt vann”, finner andre ledere gode løsninger i systematisk og overveid oppbygging av kompetanse, kombinert med tilhørende ansvar og myndighet. Å skape forutsetninger for mestring hos medarbeidere er det beste grunnlaget for å lykkes med organisasjoner i rask vekst.

 

Kompetanseoppbygging og etterutdanning for medarbeidere er derfor en naturlig og helt nødvendig del av arbeidet med budsjettet for 2015. Selv om utgiftene til kurs og konferanser for faglig oppdatering registreres som en kostnad, burde aktivitetene fremstå som en investering i medarbeideren for selskapets beste. For medarbeideren er noen travle dager på et relevant kurs en god investering i fremtidig mestring.

 

Forventningen og kravet fra lederen er at medarbeideren bruker sin kunnskap, sine evner og vilje til beste for arbeidsgiveren sin, og for å oppnå de beste resultater for selskapet. Det er dette som er riktig medarbeiderskap og effektiv utnyttelse av realkompetanse i praksis!

 

Visiontech har valgt Ifea, – Industriens Forening for elektroteknikk og automatisering som en av sine samarbeidspartnere for å bygge opp fagkompetanse gjennom kurs, konferanser og nettverksaktiviteter. Ifea samler årlig 1000 norske fagfolk til kurs og konferanser i 30 ulike tema innenfor elektroteknikk og automatisering. Flere kurstema kombinerer detaljert fagkunnskap med viktige sikkerhetsmessige aspekter. Ifea vil tilby en planmessig kompetanseoppbygging både på bedrifts- og individnivå, og vil være først ut med ny kunnskap om sine sentrale fagfelt.

 

Dersom du vil ha fakta til ditt opplæringsbudsjett for 2015 finner du mer om Ifeas spesialkurs- og konferanser på Ifea sine WEB-sider. Sjekk kurstilbud på ifea.no

 

Stein Altern

Administrerende direktør, Ifea

Innovasjon – revitalisering av teorier

Min gamle teori – Innovasjon er å treffe folk – har stått seg godt i gjennom det siste tiåret, mener jeg. Men alt må gå videre, også de innovative teorier. Innovasjon er å treffe dyr – kanskje det er en ny og moderne teori i disse grønne tider. Jeg dro til Alaska for å sjekke.

 

Alaska_nr2_2014_lite

Illustrasjon: Bjarne Stenberg

 

I lyngen i campground 31 midt mellom Dalton highway og Denali (Mt McKinley) med sine 6.194 moh ligger det to menn og speider mot fjellene. Den ene er undertegnede den andre er Nils Røv. Nils er ornitolog og naturmann og for øvrig mitt søskenbarn. Vi befinner oss altså i Denali nasjonalpark og har valgt oss ut campground 31, en av de vel 80 som er tilgjengelig for såkalte backyard tourists, dvs de som tar huset på ryggen og roer ned i ekte villmark. Nummer 31 ble valgt fordi vi etter noen kjappe sonderinger fikk tips om at vi her hadde muligheter for å oppleve Dall sheeps, dvs villsauene som løper i fjellskrentene og berger livet fordi ulv og bjørn ikke tør følge etter i de bratte skrentene.

 

Vi hadde mange spektakulære utflukter i Alaska, men jeg velger denne episoden fordi den ga opplevelser som gir refleksjoner til en teknolog som hele livet har fundert på innovasjon og teknologiutvikling. Og vi opplever altså et fantastisk dyreliv. Fra lyngen og rett fram oppdager vi gjennom kikkerten en flokk med villsau. Etter ei stund, til høyre for oss, dukker det opp to elger, eller Moose som det heter her, som gresser blant vierkratt. Og deretter, til venstre for oss, et fantastisk eksemplar av en Caribou, en bukk med et solid gevir. Og som om det ikke var nok, tidlig neste morgen kommer det et ulvepar løpende i dalsiden rett overfor oss. Med dette faunabildet krydret med rype, skrike og en rekke småfugl blir en noe overveldet og reflekterer litt over livet. Dette var sikkert bildet i Norge også for 200 år siden, i mellomtiden har mye skjedd. Og de færreste ønsker seg nok tilbake til 17-1800 tallet.

 

Men likevel, det gir noen tanker omkring dette med bærekraftig utvikling – er det kun et ord eller er det mulig å realisere industriell og teknologisk utvikling innenfor rammer som gir ordet innhold. Det vi vet i dag er at mye av den industrielle utvikling som skjedde på 50-60 tallet var direkte naturkrenkende. Andre deler var banebrytende, og om ikke bærekraftig så i alle fall enestående i sin tid. I dag har flere og ulike parameter kommet inn som faktorer i den industrielle utvikling og inn i produksjonen som igjen bedrer situasjonen. Men verdens energibehov er fortsatt på et nivå som gjør at vi forbruker ressurser og forurenser mer enn det kloden evner å levere / håndtere. Og det er bare vi mennesker som tar for oss, sauene i Denali er uskyldige.

 

Vi har neppe noe å lære av sauen direkte, men den gir oss en melding. Deres «produksjons-prosess», sammen med de rette omgivelser, er bærekraftig. Har tiden kommet dit at vi som teknologer, som i sin tid utfordret naturen, nå må ta ansvar for å skape en utvikling som sikter seg mot en bærekraftig modell gjennom fasene produksjon, forbruk og resirkulering. Jeg tror, ikke bare at det er mulig, men endog spennende og utfordrende. Men et kriterium må på plass, våre økonomiske modeller må endres og vekstmodellene må korrigeres. Vi må ha et samfunn som premierer de grønne menneskene, de grønne industrilederne, de grønne forskerne og de grønne økonomene. Mange teknologer vil nok si at grønne økonomer finnes ikke – framtiden vil vise om blåfargen kan temmes.

 

Og innovasjonsteorien, er den moden for omskriving eller revitalisering? Tja, om ikke omskrives så kanskje revitaliseres. Innovasjon er å treffe folk – grønne folk. Tiden vil vise om pastoren har blitt for grønn – en riktig god tyttebærsesong ønskes dere alle.

 

Lars

 

Innholdsfortegnelse