OFFSET

Offside nr 2 - 2009

”Smil og vær glad for hver dag som går, så skal du se hvor mange venner du får”. Dette er hentet fra en kjent og kjær barnesang. Helt fra vi er små blir vi lært opp til at positivisme gjør oss mer løsningsorienterte. Og nå er det vitenskapelig bevist. Gi et klapp på skulderen til en kollega, le av morsomheter og vær raus med de gode ordene. Da vil du se utfordringer i stedet for problemer og løsninger i stedet for umuligheter. En slik utfordring fikk vi i Årdal med prosjektet for NorSun. Høstens første Offside skal handle om et teknisk krevende og interessant prosjekt som også gir deg sjansen til å lære noe om wafere, vi skal oppleve ran med pastoren, oppdage fordelen med å være blid og poenget med å se etter løsninger. Vi håper du tar deg tid til å følge oss på ferden. God fornøyelse!

Offside nr 2 - 2009

Hvem og hva skal vi tro på?

Jeg er ikke kjent for å ha sterk tro på ”Bevegelsen rosa avis”, men måtte gjøre en enkel ettertankebetraktning underveis til Denver denne sommeren. For en som ikke er god til å sitte i ro, og som under normale omstendigheter er ute av stand til å lese ei hel bok, befant jeg meg overraskende og plutselig i den tilstand at jeg sto i kiosken på Værnes og holdt en bok i hånden. En pocketbok med tittelen RAN. En lite original tittel kanskje, men når jeg etter hvert passerte de britiske øyer og senere sydspissen av Grønland, oppsummerte jeg sånn foreløpig – dette var rimelig spennende og interessant

Ulederten å avsløre detaljene, kan jeg røpe at RAN framsto som en novellesamling om faktiske og tilnærmet dokumenterte ran under paraplyen økonomisk kriminalitet. Kriminalitet regissert av promoterte næringslivsledere assistert av journalister med en lammet etisk standard og tette koblinger til kreative torpedomiljøer. En herlig cocktail av aktører hvis mix er til å skjemmes eller skremmes av. I kjølvannet av disse cocktailene blir noen få rike og mange fattigere. Enkle oppskrifter som i prinsippet har fungert i mange år, men som i lys av det skisserte bakteppet blir skremmende. Ekstra skremmende fordi dette er Norge og ikke Kongo.

Så blir spørsmålet: Når den rosa avis, og andre mer eller mindre seriøse tidskrifter, beskriver tilstanden i norsk næringsliv og norsk økonomi;
Hvem og hva skal vi tro på?

Er de som skriver ærlige og velmenende journalister, ”leiesoldater” med skjult agenda og tilsiktede målsettinger eller er de aksjonærer med lyssky spindelvev i lommene? Det er godt kjent i enkelte bransjer at dette med pålitelighet kan skrante, bilselgere og meteorologer er kanskje spesielt utsatt. Eller for å sitere en av de rosa skribentene: ”Å lese det bilprodusentene oppgir som snittforbruk og utslipp, er omtrent som å bruke bibelen som oppslagsverk. Det er høyst dubiøst, teknisk tvilsomt og i stor grad dikt og forbannet løgn”. Men vi håper selvsagt at den journalistiske adel ikke opererer på samme nivå. Trøsten er, som innledningen indikerer, at det er journalister i den rosa avis som står bak publikasjonen RAN – det gir kanskje håp.

Heldigvis, tør jeg si for oss i VisionTech, så evner ikke daglig leder å lese for mye av økonomiske vurderinger og bedriftsevalueringer. Ei heller spekuleres det for mye i fond eller andre investeringer for investeringens egen del. Vi har den enkle filosofi at skal vi engasjere oss i noe, så skal det være aktivt i en oppbyggende virksomhet med ryddige strategier og klare, håndfaste og begripelige målsettinger. Om dette er riktig og klokt – det vet vel verken pastoren eller klokkeren – men det er nå i alle fall et ståsted.

Og et ståsted som også i år gir oss et resultat som bidrar, i alle fall til ost på brødet, om enn ikke til raffinerte kanapeer.

Men aller viktigst for oss, er bakgrunnen for at at vi er der vi er. Det er selvsagt alltid vanskelig å peke på enkeltkomponenter, men vi håper og tror at fokus på ELSK er sentralt. Engasjert, Løsningsorientert, Samarbeidende og Kompetent. Ikke minst er vår kompetanseprofil viktig, både i bredde og spiss. Det har vi positive tilbakemeldinger på og vi håper det fortsatt gjelder om enn det er langt fra ohms lov til børs og katedral.

Ønsker dere alle en spennende høst, med eller uten kriminelle handlinger. Tenker du på noe interessant – ring 9860 3000 og spør etter en ELSK guru.

Vi høres.

Pastor Skrøvseth

NorSun – Spennende utfordring i Årdal

Vår medarbeider Runar Holte har vært prosjektleder og teknisk koordinator for et spennende og utviklende prosjekt i Årdal. En industriell applikasjon der både design og implementering ble en spennende teknisk utfordring som inkluderte håndtering av svært kritiske prosesser. Runar gir her en orientering om prosjektet, utfordringene og de tekniske løsningene. God lesnad.

NorSun_bilde1Fornybar energi vil det alltid være behov for, og solceller vil definitivt være et produkt med fremtiden for seg. NorSun startet byggingen i Årdal i januar 2007 og allerede i juni året etter åpnet kronprinsparet fabrikken for produksjon av wafere til solcelleindustrien.

Kort byggetid

Da NorSun skulle bygge ny fabrikk i Årdal, var SIVA ansvarlig for oppsett av et funksjonelt bygg som tilfredstilte kravene til en spennende og ny produksjon, i ei industribygd godt vant til kraftkrevende industri. Sweco sin avdeling i Trondheim har vært rådgivende konsulenter for prosjektet innen rørtekniske innstallasjoner og elektro.

Kort byggetid, samt oppstart av fabrikk under bygging, var utfordrende for tekniske innstallasjoner og idriftsettelse. Byggtrafoer og provisoriske løsninger ble en del av hverdagen i en periode, men vi kom i mål med gode tekniske og tidsmessige løsninger.

Silisium til solceller

Wafere er skiver av silisium og på Årdal tar man mål av seg til å bli en verdensledende produsent av wafere for høyeffektive solceller.

NorSun produserer monokrystallinske wafere til solcelleindustrien. Disse er høyeffektive i forhold til å hente ut energi av solen. NorSun produserer da ikke solceller, men wafere som leveres til kunder som produserer tynnfilm som blir limt/påført NorSun’s wafere. Da har man en solcelle.

Silisium med svært høy renhet (>99.9999%) smeltes i en såkalt trekker. Inne i denne blir det laget en monokrystallisk ingot, å trekke en slik ingot fra smeltet metall er kjent som Czochralski process.

Ingot’en blir deretter kuttet in en firkantet blokk, som er den fasongen vi kjenner igjen fra solcellepanelene. Deretter blir denne blokken lagt inn i en ny sag og kuttet opp i wafere med 0,2mm tykkelse. Tråden som brukes til å sage er ca 0,14 mm og påføres et lag med slurry som er en blanding av silsiumkarbid (som blant annet vår kunde Washington Mills på Orkanger produserer) og glykol. Det testes kontinuerlig for å få til å bruke en så tynn tråd som mulig, da dette avgjør hvor mye som kappes bort.

VisionTech sin oppgave

I trekkeprosessen, så skapes det mye varme da metallet skal smeltes og ingot skal lages. Dette fører til et stort kjølebehov og prosessen har et strengt krav til nøyaktighet på temperaturen. Trekkingen pågår i ca 41 timer, i denne perioden kreves det en nøyaktig temperatur på kjølingen. Når 70 trekkere går i forskjellige sykluser, krever det høy oppetid og krever at et hjelpesystem slik som kjøleanlegget må gå 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Sweco hadde lagt ned mye jobb i å konstruere et system som skulle ha en meget høy sikkerhet, i dette kan nevnes doble inntakstrafoer, dobbelt dieselbackup system, 2 kjølemetoder og redundanse i de fleste komponenter. I tillegg er det lagt inn egne nødkjølingskretser om alt annet skulle feile.

VisionTech fikk oppdraget med å levere styring for anlegget og etter en dialog med Sweco og NorSun, fant vi det vi mener er den optimale løsningen for automatikken til dette anlegget.

Valget falt på PCS7 fra Siemens, kombinert med en redundant H-system PLS løsning. Dette gav oss et velfungerende system som var enkelt å utvide, samt at H-systemet gjorde det enkelt å utvide anlegget uten stans.

Store utfordringer

Prosjektet gav oss en del utfordringer underveis. Det var ikke bare store krav til nøyaktighet på reguleringen, vi måtte også finne løsninger for å holde denne nøyaktigheten ved overganger mellom ulike kjølemetoder. Fabrikken skulle også kjøres i gang over 1 år – midt i byggeprosessen! Da var det veldig komfortabelt å ha et redundant system som ga oss gode muligheter til de fleste endringer uten driftsstans. Stor vilje og godt samarbeid med andre leverandører sørget for at de ulike anleggsdelene kom i drift som planlagt.

Godt samarbeid

Spesielt vil vi nevne innsatsen til Jørstad AS som leverandør av de rørtekniske anleggene. God kommunikasjon ga praktiske og enkle løsninger på det som kunne gitt store utfordringer. Under prosjekteringen har også samarbeidet med Sweco fungert godt og en åpenhet og evne til diskusjon rundt problemer er noe vi setter stor pris på. Samarbeidet med NorSun har vært uvurderlig under både byggingen og ikke minst drift. Det merkes at nivået på teknikere og operatører i et industrisamfunn som Årdal er høyt og at dette absolutt gir muligheter for også å drive industri i Norge.

Vi tar det som et godt tegn at vi under veis i prosessen ble valgt som systemintegrator og har kunnet hjelpe NorSun med integrasjon av andre anlegg. Via VPN-kobling fra vårt kontor på Trekanten, kan vi både gjøre endringer på anlegget og gi kunden support under feilsøking.

Resultat

Nøyaktigheten på reguleringen holder seg godt innenfor +- 0,5 grader celcius, da med et forbruk på 80 l/s. Anlegget er i dag i full drift og har nylig blitt utvidet med en WebNavigator, som gir en praktisk og fleksibel løsning for overvåkning av prosessen via nettet.

Vi i VisionTech føler at vi har levert en god og fremtidsrettet løsning til NorSun. Et standard produkt med høy kvalitet fra Siemens i PCS7 og elektrodokumentasjon i E3 som gir en full søkemulighet også i elektrodokumentasjonen.

NorSun_bilde5Vi lar ingot’en være et symbol på vår felles ferd inn i fremtiden. Takk for tilliten!

Runar Holte

Å bygge et godt omdømme handler om å fortelle så lite som mulig. Så ofte som mulig

Noen tror et godt omdømme skapes ved å være ofte i media og ustanselig mene noe om dette og hint. Men det er ikke nødvendigvis munndiare og suget etter oppmerksomhet som skal til. Ikke er det så sikkert at man kan kjøpe seg et godt omdømme med store annonsekampanjer, heller. Olav Thon og Petter Stordalen har ulik strategi, men begge lykkes. For det handler kanskje ikke bare om å være berømt, men mest av alt om hva man er berømt for.

At omdømme skapes andre steder enn i annonsespaltene, kan følgende historie illustrere: En stolt småbarnpappa er ute å triller sin datter i høstsola. De kommer forbi en bensinstasjon og fristes av store skilt som kunngjør ”Bollekampanje”. Datteren var glad i boller og faren lå ikke langt etter, eneste forskjellen var at den yngste ikke likte rosiner. Så snart sto de foran disken og bestilte en bolle med rosiner og en uten.

  • Hvis du kjøper tre, blir det billigere. Vi har kampanje nå, sa smilet bak disken.
  • Ok, da tar jeg to med rosiner og en uten.
  • Nei, det går nok ikke. Vi kan ikke blande med og uten rosiner i samme pose.

Da må du kjøpe seks boller.

  • Du, da tar jeg heller en bolle med rosiner, og en uten.
  • Hvis du kjøper tre blir det billigere…

Kanskje unødvendig å si det, men det ble andre boller. I stedet for salg, ble bollekampanjen i dette tilfellet til en historie småbarnsfaren ynder å fortelle. Og hver gang svekkes omdømmet til bensinstasjonskjeden litt mer hos litt flere.

Å skape et godt omdømme handler altså om langt mer enn kampanjer og salgstrening. Det hjelper ikke at folk har lært hva de skal si, om de ikke skjønner når og hvorfor. Et omdømme handler ikke om hva folk sier, men først om hva bedriften faktisk lover og leverer, og så om evnen til å fortelle det.

Kjent for hva?

Før en bedrift kan tenke på å bygge et omdømme, må den bestemme seg for hva omdømmet skal være. Hva skal man være kjent for? Ingen tror på den som er både best og billigst. Ingen kan være alt for alle, det første kravet er at man er noe annet enn alle de andre. Hvis ikke, er det lite å være berømt for.

Du må altså først sørge for å ha noe å fortelle. Du må skape noe som er verd å snakke om. Som personer kan vi være både snille og gale. Stille på jobben, gal på tribunen. Kanskje kjent som hyggelig, men sær. Omgjengelig, men distre. Et menneske kan være mange forskjellige personer, avhengig av situasjonen og omgivelsene.

En bedrift kan ikke tillate seg det, bedriften må etterlate seg ett bestemt inntrykk, uavhengig av tid og sted. Dersom bedriften prøver å være ti ting på enn gang, blir det helt vilkårlig hva folk assosierer med den. Bedriften må først skape noe den vil bli kjent for, så opptre i tråd med dette hele tiden og deretter sørge for å fortelle dette ene poenget til så mange som mulig. Bedriften må være en eneste ting og bare snakke om den ene tingen, så ofte som mulig.

Hele fruktkurven eller bare jordbær?

Det er egentlig ganske naturlig at det blir slik. Ingen av oss lever uten konkurranse, ingen av oss er alene om å tilby noe. Vi står alle i større eller mindre grad på torget sammen med alle de andre og roper ut hva vi har, uansett hvilken bransje vi jobber i.

Dersom alle har frukt og du er den eneste som har jordbær den dagen, ville du da ha stått der og ropt ut om all frukten du kunne tilby? Eller ville du ha konsentrert deg om å rope ”Jordbær!” så høyt som bare det?

Jeg synes du skulle ha valgt ”Jordbær!”. Da ga du folk en grunn for å velge deg. Vanskeligere er det ikke.

Omdømme eller merkevare Omdømme eller merkevare?

Begrepene brukes om hverandre og forskjellen har mest akademisk interesse. Merkevaren handler om hvilke behov din bedrift dekker hos kundene. Det kan være funksjonelle behov, som at du og dine kolleger løser et praktisk problem. Eller økonomiske: Dere gjør jobben til en hyggelig pris.

Omdømme defineres gjerne i retning av kundenes forventninger til selskapet: Vi forventer at offentlige bedrifter skal være til å stole på, at banker er ærlige og at bensinstasjoner kan noe om olje og bensin. Behov for ytterlige forvirring? Noen snakker også om posisjon, i betydningen hvordan bedriften ligger an i forhold til andre: Større? Mindre? Bedre? Raskere? Mer miljøvennlig? Mer teknologisk? Dyrere? osv.

Uansett er det slik at det som betyr noe, er hva folk sier om bedriften. Ikke hva akademikerne kaller det. Og det som betyr aller mest er rekkefølgen:

Først gjøre noe det går an bli kjent for, så fortelle om det. Og gjerne gjenta det så ofte som mulig. Når det passer slik.

ELSK handler også om løsningsorientert

elskSom vi forklarte i forrige nummer av Offside, så tror vi på ELSK. På viktigheten av å være fokusert på Engasjement, Løsningsorientering, Samarbeid og Kompetanse. Sist var vi konsentrert på engasjement, nå er det løsningsorientert det handler om.

Vår visjon ELSK er avhengig av at andre fire hjulene spinner i samme retning, men forhåpentligvis nikker noen av våre kunder gjenkjennende når vi snakker om løsningsorientert. For en bedrift som skreddersyr teknologiske løsninger med eksisterende teknologiske komponenter, er løsningsorientert svært sentralt.

Løsninger er målet

Konflikter er sjelden verken mål eller middel, uansett hva man driver med. Noen vil påstå at det er konflikter som driver folk framover. Vi tror kanskje det like gjerne kan være slik at den som konsentrerer seg om løsninger, kan skape et bedre klima for samarbeid, både internt og i samspill med kundene.

Vi tror det alltid vil finnes situasjoner der man kan velge. Enten å se etter problemer eller å søke løsninger. Den som evner å se forbi problemene, kan kanskje også lettere få øye på de utradisjonelle og befriende løsningene.

Løsninger krever kompetanse Alt henger sammen. Uten den beste kompetansen, er det vanskelig å finne de beste løsningene. Derfor prøver vi å finne løsninger som legger til rette for faglig utvikling og kompetansehevning også i en hektisk hverdag. Vårt bidrag til økt konkurransekraft for norsk industri, består i å utvikle gode automatiseringsløsninger som øker produktivitet, nøyaktighet og kvalitet.

Nå som vi nettopp har lagt bak oss lange debatter som prøver å overbevise oss velgere om at det er dype og store skillelinjer i norsk politikk, ser vi hvor ofte det er lett å overse det viktigste: Viljen til å finne løsninger.

Det som er bra for livet, er bra for jobben

Det har lenge vært kjent at noen sjelden blir syke og i tillegg er de frekke nok til å leve mye lenger enn oss andre. Det har også vist seg at de samme folkene har en lei tendens til å leve lenger enn oss andre. Som om ikke det er nok, skaper de også godt arbeidsmiljø og produktive miljøer. Det er nesten så man sier som Terje Tysland: Sei mæ, ka faen e du så gla fer?

Like så sikkert som at surpompene kan ta energien ut av enhver forsamling, er det at de smørblide og inkluderende skaper pågangsmot, entusiasme og resultater rundt seg.

Det siste tiåret har denne erkjennelsen også tatt grep om de ulike fagmiljøene innen psykologien. Det startet med et innlegg fra psykologen Martin Seligman i American Psychologican Association.

Han tok til orde for at det måtte være like viktig å fokusere på hva som fikk noen til å ha en mental styrke og motstandskraft, som på årsakene til at noen ble psyke.

Positiv psykologi

Innlegget ble starten på det som nå kalles positiv psykologi, og en økt oppmerksomhet på, og forskning rundt, menneskets positive krefter og ressurser og hvilken innflytelse dette har på sinn og fysisk helse.

Vitenskapen har ingen tradisjon for å forske på de friske, men de positive psykologene fikk ekstra medvind da en ny undersøkelse ble offentliggjort i 2001. Denne gang kom støtten fra amerikanske nonneklostre.

Søster Smil lever lengst

I mellomkrigstiden ble alle som avla nonneløftet bedt om å beskrive livet sitt og hvorfor de ville gå i kloster. Da forskerne i ettertid studerte beskrivelsene, fant de store forskjeller på jentenes beskrivelser. Noen var nærmest deprimerte, mens andre boblet omtrent over av livsglede.

Ved å sammenlikne levealderen med beskrivelsene, kom en overraskelse. De som beskrev livet sitt i positive og optimistiske vendinger viste seg å leve lengst, mens hengehodene både ble oftere syke og fikk et kortere liv.

Verden over

En av de største levekårsundersøkelsene som er gjennomført, omfatter 150.000 mennesker i 140 land. Forskerne fra Kansas University fant at positive følelser, glede og entusiasme også gir bedre helse. Det er en sammenheng mellom følelsene og kroppens immunforsvar og prestasjonsevne. Negative tanker kan gi fysiske plager, men kroppen har også evnen til å bedre seg selv gjennom latter og glede. Følelseslivet kan faktisk være like viktig for god helseeffekt som riktig ernæring er konklusjonen på undersøkelsen.

Viktig for arbeidsmiljøet

Videre forskning rundt positiv psykologi har også vist at de som tror de vil lykkes og som ser positivt på mulighetene for å skape noen nytt eller finne nye løsninger, de får det som regel som de ønsker seg. Energien kommer rett og slett lettere når livet smiler. Med økt energi kommer også større arbeidskapasitet og bedre evne til å se etter nye løsninger på kjente problemer. Det er lettere å lykkes for den som tror det er mulig. Og omvendt.

Et langt og lykkelig liv er altså langt på veg mulig å gire seg inn på å få det. Alt tyder på at optimisme og mental styrke kan læres. Det kan bety mye for den enkelte, arbeidskolleger og samfunnet.

Optimisme og tilstedeværelse kan gjøre arbeidsdagen mer meningsfylt der og da, men kan også forebygge mentale problemer og bygge opp motstandskraft mot sykdommer.

Bertil Lien

Innholdsfortegnelse